Østfold, det nye Kola. nesten.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5772777601[/flickr]

Man trenger ikke gå over bekken etter vann, er et gammelt ordtak. Vi har gått over satans mange bekker, men med hjelp av spionvirksomhet på Lysaker lærte vi at det er hold i det gamle ordtaket. RIB does de folkelige områdene mellom Oslo og Svinesund. Allsang på grensen, nesten.

Fredag
En solfylt fredag ettermiddag reket vi gatelangs på Lysaker. Vi droppet innom Nordisk Fiskeutstyr for å fiske etter tips om fruktbare vann i nærheten. Svein Røbergshagen og en ukjent gammel ørretkriger pratet lavt sammen ved disken, så vi gjemte oss bak noen reoler i bindeavdelinga for å plukke opp hva som ble sagt. Utrolig nok stod de to og utvekslet fiskehemmeligheter noen meter fra oss. Vi gned oss i hendene over å truffet blink på første forsøk, da det kom fram at snakkisen deride seg om spreke vann .. i Østfold! Grensefylket skulle visstnok huse store mengder grov ørret. Vi ga hverandre en stille “fem”, snek oss rolig bakover i lokalet, før vi slentret plystrende ut av butikken med hendene på ryggen. Vi kastet oss deretter i bilen og tråkket den høyre pedalen i bånn. Ekstatisk suste vi mot fiskehimmelens nye perleport, Kambomarka.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5772768871[/flickr]

På Esso-stasjonen i Kambo traff vi på noen gamle kjenninger, Knut Ruud og hans livsledsager Solvor. Det viste seg at de også var på vei for å fiske, og tilbudte seg å ta oss med til et lurevann ikke langt unna. Perfekt! Etter en times marsj åpenbarte det seg et nydelig stykke Østfold. Det vaket ikke, så vi slo opp lavvuen, sanket ved og poppet en kald pils med tenna. Vademannen la for moro skyld en døgnflueimitasjon ut på vannet, og ca 3 sekunder senere fikk vi vårt første møte med Østfold-ørret. En penfrekk kubbe kom opp fra dypet og rullet over imitasjonen. Etter en kort kamp ble den 600 grams tunge fisken ført inn i håven, til stor glede for fiskekåte ribbere. Utover ettermiddagen og kvelden slurpet store mengder ørret i seg mygg, og resultatet ble solide mengder fangst. Totalt landet vi sikkert 20 fisk den ettermiddagen. Fisken var riktignok ikke over kiloen, men det viste seg at Røbergshagen og den gamle kroken ikke hadde fart med skrøner.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5772793789[/flickr]

[flickr style=»width:450px;»]photo:5772797861[/flickr]

Kvelden falt på, og vi hygget oss rundt bålet med burgere og pils, Østfold-style. Herr Ruud hadde også med cognac til 1700 kroner flaska (ikke Østfold-style), og den medbrakte lesken bidro til at stemningen ble usedvanlig god utover kvelden. Vi utvekslet Montana-erfaringer og baksnakket karakteristiske fluefiskepersonligheter.

Lørdag
Herr Ruud og frue vendte snuta tilbake mot sivilisasjonen. Vi satt oss ned og ventet på døgnfluer. Døgnfluene uteble, men mot kvelden fikk vi et tilsvarende myggfiske som dagen før. Vi hadde med oss Alpacka-båter, og spesielt Vea viste store talenter i fiske fra båt. Han landet flere fisk fra gummibåten, og fikk tilnavnet “Fangstmannen”. Vi innbildte oss at “Fangstmannen” var en sangomsust legende I Østfold, en mann av få ord som kun var opptatt av fangst. Vi planla også å lage en kortfilm om “fantsmannen”, en ide som neppe blir realisert. Kanskje like greit. Landingsstafetten varte frem til skumringen, da vakingen etterhvert “fadet” ut.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5772756813[/flickr]

[flickr style=»width:450px;»]photo:5772784905[/flickr]

Denne kvelden var K.Y bartender. Han kom opp med fenomenet “Skogscaipirinha”, villmarksvarianten av den brasilianske drinken. Oppskriften er mer sprit og mindre av alt annet. Vi ble etterhvert sterkt påvirket, og latteren satt om mulig enda løsere enn dagen før.

Søndag

Igjen uteble døgnfluene. K.Y surna, og dro plutselig hjem. Vinden tok til, og vi andre følte også at vi befandt oss på siste kapittelet av Østfold-eventyret. Vi pakket sammen sigøyner-campen og begynte den lange marsjen ut av den praktfulle marka.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5773291772[/flickr]

Konklusjon / refleksjon

Man må nødvendigvis ikke gå over bekken etter vann, selv om vannet ofte smaker bedre fra andre siden. Vi har funnet nye områder til vårfisket, noe vi virkelig trengte etter at Sirkus Merano valgte å legge forestillinger til Elvann. Ordet på gata skal ha det til at det arrangeres russetreff og offentlig fyrvereri der også. Takk til Røbergshagen og den gamle kroken for å være løsmunnet, og takk til Knut Ruud for å lose uerfarne ribbere gjennom den skumle, men vakre Kambo-marka. Høy fem, Østfold!

[flickr]set:72157626710553631[/flickr]