Høstørret Spessial: Topp hemlig ekspedisjon

[flickr style=»width:450px;»]photo:5020494443[/flickr]

Fredag:

Midt i fredagslunsjen fikk Vademannen en høyst merkelig telefon. Displayet viste skjult nummer, og i andre enden hørte han en dyp og forvrengt stemme (tilsvarende “voldtektsoffer” som snakker ut på Dokument2). Vademannen snek seg ut på gangen. Stemmen introduserte seg som “Mesterhjernen” og gikk rett på sak med tydelige instrukser. Vademannen ble beordret om å stille på Taxiholdeplassen ved Østbanehallen klokka 17.00. Han måtte ta med seg fiskeutstyr og Myjlarguten. “Mesterhjernen” var tydelig på at ingen andre kunne orienteres om avtalen, og at vi måtte være der på slaget. Vi ble gitt kun denne ene sjansen til å få fiske den topp hemmelige høstelva. Vademannen skjønte fint lite av det überhemmelige opplegget, men ringte Myjlaren, og stilte på slaget. Vi ventet på taxiholdeplassen noen minutter før det plutelig satt en pil i baken på oss begge. Vi så forskremt på hverandre i noen få sekunder før alt svartnet.

X antall timer senere våknet Ribberne bak i en van med bind for øynene. Omsider stoppet bilen og bindene ble fjernet. Bakdørene gikk opp, og vi ble ønsket velkommen av “Mesterhjernen” og hans kompanjong. Det viste seg at Mesterhjernen var Joakim (Fluefiske.net) og Lium (Haralds Gym, Nordisk Fiskeutsyr og Fluefiske.net). Mesterhjernen ga beskjed om at Lium heretter skulle omtales som “Maskinen”. Vi ante ikke hvor vi befandt oss, men naturen minnet mistenkelig mye om vestlandet. Mesterhjernen og Maskinen guidet oss gjennom skogsholtet, og noen hundre meter senere åpenbarte det seg en elv hinsides deres villeste høstfantasier. Vannstanden var perfekt og vannet krystallklart. Vi gledet seg til å føle seg fram på den uberørte jomfruen.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5014840887[/flickr]

Maskinen tok oss med oppstrøms for å demonstrere hvordan den grove ørreten i den hemmelige elva skulle lures. Det var ingen klekking, så Maskinen bandt på en kraftig vårflueimitasjon for å lokke fisken opp til overflaten. Han kastet fantastisk, og uttrykket “rett linje” fikk nytt innhold. Fismen, ta notater. I løpet av få timer hadde han landet to høstørreter på 1600 og 1800 gram. På tørt. Prestasjonsangst gjorde at vi aldri pakket ut stengene denne kvelden.

Mens Maskinen hadde levert en oppvisning av de sjeldne, hadde Mesterhjernen svingt seg på det provisoriske kjøkkenet, og vartet opp med finnbiff, sopp og potetstappe. Skrubbsultne ribbere kastet innpå feltgastronomi fra øverste hylle. Maten var så “røddig” at selv Hellstrøm neppe ville hatt noe å rydde opp i. Etter maten fulgte hygge rundt bålet med Fat Trout whisky og pilsner. Deretter fulgte soveposen. Det hadde vært mange sterke inntrykk denne dagen. Ribberne var preget av bortføringen, men merket allerede at Stockholmssyndromet kom snikende. Mesterhjernen og Maskinen var fine typer

[flickr style=»width:450px;»]photo:5015448078[/flickr]

Natta var et helvete. Sommersoveposen var pakket med tanke på den milde temperaturen på lavlandet. Det var tydelig at den hemmelige elva befandt seg mange høydemeter unna “lavlandet”. Det ble hakket mye tenner denne natta. Spesielt Myjlaren med hull i madrassen fikk oppleve villmarka på sitt mest ubarmhjertige. Tæla kommer tidlig nå om daen.

Lørdag

Stive av frost våknet vi til en nydelig høstdag. Sola skinte fra skyfri himmel og de tinte sakte opp. Det var noe vind, men den nykomponerte gjengen lot ikke værgudene stoppe troen på stor fisk. Maskinen tok med seg Vademannen over til andre siden av elva for vakspotteleksjoner på doktorgradsnivå. Maskinen hørte, så og pekte vilt de følgende timene, mens Vademannen observerte ett(!) vak. Mesterhjernen og Myjlarguten tok en lang og utvidet frokost ved campen. De navigerte seg gjennom Aftenpostens “På kryss og quiz”, der Myjlarguten ga selveste Mesterhjernen en leksjon i intellekt. For å kompensere for sin eksponerte svakhet, dro Mesterhjernen frem en dyr kikkert. Kikkerten hadde fantastisk funksjonalitet. Objekter både i forgrunnen og i bakgrunnen var i fokus samtidig. Her kom også intellektet til Myjlaren til kort. Karl Zeiss, bra jobba.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5014836867[/flickr]

Tospannet la fra seg stjælt kikkert, og dro oppstrøms for å fange storfisk. Det klekket ingenting og elva virket død. De kastet blindt ,slik Maskinen hadde fanget fisk dagen før, men kastingen forble resultatløs.

Sulten tiltok, og det bar tilbake til camp. Maskinen og Vademannen hadde heller ikke hatt suksess i elva denne dagen. Heldigvis hadde var det rikelig med medbrakt. Vademannen var kjøttsjef med utvidet ansvar, og burgerne smakte fortreffelig. Whiskyen ble hentet frem igjen, og denne kvelden blandet med kaffe og krem; Dokka Coffee. Dokka Coffee er den tredje og minst kjente broren til de utbredte Irish og Mysen Coffee. I motsetning til sine brødre har Dokka-varianten mer grut og ingen melk.

Utover kvelden ble det flere DC’s (Dokka Coffees) og fiskeskrøner fra begge leire. Vi pakket oss inn i maksimalt med klær før vi la oss. Heldigvis ble det en mildere natt enn dagen før.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5014820775[/flickr]

Søndag

Avreise startet tidlig på søndag. Ribberne fikk igjen bind for øynene og ble plassert bak i vanen. Noen timer senere gikk bakdørene opp, og de ble sluppet av på Østbanehallen. Sirkelen var sluttet.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5015417558[/flickr]

[flickr style=»width:450px;»]photo:5015435002[/flickr]

[flickr]set:72157625025406218[/flickr]