Montana 4

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731327934[/flickr]

Globetrotterne i RIB har igjen vært i Montana og tatt de amerikanske nordvest-statene tilbake til “cowboy og indianer”-tida. Gjengene i saloondørene har fått kjørt seg, ølfatbestillingene har skutt til himmels og cowboyørreten har fått fått nye piercinghøl i leppa. RIB har gjort Montana for 4. gang, en tur DU ønsker du var med på.

Fredag: Gard. E. Moen ftw
Vi fikk samlet troppene på Gardermoen klokka 05:00, og de fleste i spannet var trøtte som to typer. Brødrene Vade alias brødrene charter var opplagte som Kari Jacqueson og kastet i seg den obligatoriske “vi skal på ferie, og er jævlig stoka”-pilsen før det bar mot det frie landet. Vi gledet oss stort til å fiske ørret, men også til å spise mørt kjøtt, kjøre stor bil og å slippe tvangstrøya i det sosialistiske fedrelandet vårt. Retten til å bære våpen og muligheten til å ta ut penger uten å gå ut av bilen står høyt i kurs på RIB-indeksen. På vei over atlanteren drømte vi våte drømmer om George Washington og konstitusjonelle rettigheter. Og Montana-ørret naturligvis. Mesterhjernen (alias Boamonsteret), som har medfødt flyvegring og generell reisevegring, hadde mareritt om havarerte flymotorer og overlevelse på øde øyer. Han er en personifisering av Murphys reiselov, på en måte. Han bestemte seg også for å lansere et framtidig alternativ til Vademannen travels; Paranoia travels. Paranoia travels vil også arrangere turer til Montana, pr båt. Reisebyrået er i nå i idefasen.

Det er også greit å merke seg at Myjlaren satt ny rib-rekord i TinyWings; 225k for ekstremt interresserte lesere.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731312948[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5731387446[/flickr]

Lørdag: Maskinen presenterer seg
Vi ankom Denver, Colorado lørdag kveld og kjørte umiddelbart mot Silverthorne og Blue River. Boamonsteret hadde avtalt frokost med sin kontakt Travis fra Felt Soul Media (http://www.feltsoulmedia.com/). Etter amerikansk frokost på den lokale dineren, ville Travis ta oss med på båttur i Blue River. Det klekket for tiden ikke døgnfluer, men han snakket om gode muligheter for stor fisk, Det var kun plass til to i båten, så Boamonsteret og Maskinen rasket med seg nymfeboksene og dro avgårde med losen. Resten av ribberne valgte å tilbringe dagen på outlet-mall, og særlig kassa i Nike-sjappa gikk varm denne dagen. Vi synes også det var hysterisk morsomt at amerikanerne stod linet opp og fisket med flue i elva som randt gjennom kjøpesentert. De har tydeligvis ikke like stor villmarksapetitt som oss ekte villmarksfolk. Etter endt shopping dro vi videre mot Fryingpan river 20 mil vest for Silverthorne. Kjøreturen ble en særs hyggelig erfaring, dra vi ble servert Colorado på sitt beste; mektige røde fjell, vakre elver og ekstreme mengder bald eagle. Hva syns du om statene a, Sønn?

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731335880[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5730764153[/flickr]

Fryingpan var litt slik vi hadde sett for oss Coloradoelver. Den var liten, steinete og rask, akkurat som i filmen “A river runs through it”. Vi fant et rolig parti og spottet umiddelbart liten fisk vake på mygg. Etter en lang vinter uten tørrfluefiske trippet brødrene Vade, og hoppet ut for å kaste imitasjoner. Myjlaren og Sønn dro mot sentrum for å finne bopel. Gjennom den hyggelige (dog stukete) mannen i fiskesjappa kom vi i kontakt med en australsk dame som leide ut hytter ved elva. Med disse hyttene fulgte 4km med privat strekke, noe som ikke gjorde oss vonde å be.

Utpå kvelden ankom Boamonsteret og Maskinen. Maskinen, den mest ihugga fiskeren i klikken, trampet selvsikkert inn døra. “Og han leverer”, utbrøt han, og fortalte ivrig om kampen mot flere griser i Blue River. Selveste purkebestemora hadde stukket av med flua, men purkemamman hadde blitt lurt. Vekta viste 3 kilo, og Maskinen hadde satt Rib-rekord første dag i elva som medlem. Litt flaut for oss egentlig. Det var tydelig at maskineriet var velsmurt. For å holde Maskinen nede på jorda, ga vi han kallenavnet Linnum Meister. En krysning mellom Linnum (hans opprinnelige kallenavn) og hans tvilling skilt ved fødselen, Linni Meister.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731313860[/flickr]

Lørdag og Søndag: Toalett
Lørdag morgen dro vi oppstrøms til en kjent pool i elva, “the Toilet Bowl”. Fangstrapportene herfra var ekstreme, men optimismen ble fort snudd til hakaslepp da vi ankom toalettet. Rundt porselenet stod circa 25 amerikanere og nikastet nymfer. Amerika ass. Hakasleppet ble til gapskratt, men vi tredde på oss arbeidsantrekket, og tok toalettet for et toalett. Vi bandt nymfer på fortommen og menget oss med massene. Etter en dag med mye latter og etterhvert mye vind ble Myjlarguten og Maskinen dagens ribbere med fisk på henholdsvis 2 og 1,2 kilo. Vi sjekket ut flere andre strekker i elva, men det var for mye rifler i elva, ikke forhold for tørrfluefiske slik vi ønsker det. På søndag sjekket vi også ut naboelva “Roaring Fork”, men også denne elva led av samme sykdom; pocket water (takk til Boa for riktig terminologi). Vi pakket sammen stanga og dro på kjøpesenteret for å kjøpe biff. På kjøpesenteret ble vi forelska i en jente fra arbeiderklassen som vi innbilte oss at jobbet lange skift i servicebransjen. En upolert diamant som svettet for hvert øre, en slags krysning mellom Pocahontas og piken med svovelstikkene. Hun jobbet på Starbucks, for dere talentspeidere der ute. Go get you some talent!

[flickr style=»width:450px;»]photo:5730765067[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5731316180[/flickr]

På kvelden dro vi til en privat “pond” der vi hadde fiskerettigheter som også fulgte med hyttene vi leide. Boamonsteret viste eksepsjonelle pond-skills, og lurte fisk på 700 gram. Utover i de små timer koste vi oss med grillet indrefilet(Hva syns du om biffen i statene a, Sønn?) og øl. Vi ble også servert uendelig lange og dryge pondfiskehistorier engasjert formidlet av pondspesialisten. Røverne var selvfølgelig bare jug og dørjanes kjedelig, men vi skjønte at det betydde mye for Boamonsteret så vi smilte og ga inntrykk av at det moret oss.

Mandag: Brødrene Vade tar den helt ut i toalettet
På ferie er det mange som trives med å sove lenge og hygge seg med en god frokost, et slag yatzy og morgenavisa. Brødrene Vade er ikke bygd slik. Trippel A-menneskene satte ny verdensrekord i å stå opp tidlig og tok frokosten i 4-draget! Det bar umiddelbart til toalettet og brødrene nikasting nymfer hele morgenen og formiddagen. De hadde bestemt seg for å “tømme dassen”, og det klarte de til gangs. Denne formiddagen landet de et dusin fisk rundt kiloen. K.Y noterte dagens beste med en toalettbue på 1,7kg. Utover dagen kom resten av lauget slentrene, og Maskinen landet pen fisk på rundt halvannen kilo. Sønn kjempet en kamp med et virkelig beist på godt over to kilo, men purka klarte dessverre å rive seg løs. Boamonsteret slet med treningssamvittighet og valgte å løpe opp til “bolla”. Myjlaren ble etterhvert bekymret, og kjørte nedstrøms for å møte “reise-gründeren”. Myjlaren traff på en gående gründer som ikke var sein med å fortelle at han “akkurat hadde begynt å gå”. Lang nese hadde gründeren au.

På ettermiddagen følte vi oss ferdig med å fiske i toalettet, og vi valgte å kjøre mot Montana og Big Horn river.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5730823343[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5731339218[/flickr]

Tirsdag: Vinter
Vi våknet til vinter i Montana. Det snødde og Big Horn levde opp til den første stavelsen i navnet. Elva var flomstor og skuffelsen bredte seg i gruppen. Kun Linnum (alias Linni) lurte fisk denne dagen, ingenting nytt med andre ord. Myjlaren, K.Y og Sønn dro på mall, mens de andre krampefisket videre. På kvelden så vi på bilder, og Vademannen fortalte varmt om vår kontakt i Livingston, Doug. Boamonsteret var ikke imponert over kontakten, og begynte å sette sin mann i Colorado, Travis, opp mot Doug. Det ble etterhvert en hissig diskusjon om hvem som hadde den beste hookupen i Amerika. Flere andre ribbere kastet seg på diskusjonen, men den heftige debatten førte aldri til enighet. Derimot ble vi enige om å reise videre til Livingston og spring creeksa i Paradise Valley.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5730782395[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5730774639[/flickr]

Onsdag: Spring creeks svikter aldri
Etter en litt kilen åpning på turen hva angår tørrfluefiske, krysset vi fingrene for gode forhold i spring creeksa i Paradise Valley. Ved amkomst Armstrong spring creek så vi umiddelbart vakende fisk. Det klekket mye døgnfluer (BWO) og det så ut til å være optimale forhold. Vademannen var først i elva som alltid, og fanget pen fisk umiddelbart. KY og Myjlarguten fulgte opp noen strakser senere. Vi landet mye ørret oppunder kiloen på tørt denne dagen, en stor fangstmessig opptur.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731330524[/flickr]

Kåken vi hadde leid var også en stor opptur. The “Chinook condo” hadde 5 soverom med ulik standard. KY lanserte derfor et kapitalistisk system der alle sengeplassene ble taksert etter tilbud og etterspørsels-modellen. Vademannen, som får reisning av å bruke dollars, tok selvfølgelig det dyreste rommet. Linnum Meister og Boamonsteret, som får reisning av å spare penger, endte på sofaen.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731312092[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5730759633[/flickr]

Torsdag: Nok en vakker dag i Paradise Valley
På vei til elva dro vi innom legendariske George Andersons fluefiskesjappe. Det viste seg at vår mann Doug ikke lenger jobbet i butikken, men George Andersons tilstedeværelse var nok til å underholde oss.

Det klekket bra med døgnfluer i Armstrong også denne dagen. De virkelig store fiskene kom allikevel ikke opp på de små døgnfluene, så flere av oss bandt myggpuppelarver på fortommen. Alle landet fisk, og dagens bestenotering var Vademannen med fisk på 1,3 kg. KY lagde quesadillas, eller kvessedillas som det heter på bygda, til lunsj. Kokken hadde også en enorm gytefisk på streameren denne dagen, men ruggen klarte (heldigvis) å rive seg løs.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5730769211[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5730781531[/flickr]

På kvelden bestilte vi takeout fra RIB-house, den beste restauranten med det beste navnet. Vi drakk selvfølgelig også pils, sablet sjampanje og så på bilder fra den innholdsrike fangstdagen. Boamonsteret fant også ut Beyonce ikke tar seg bra ut, gaystyle ass.

Fredag: Våtflueklubben
På fredagen valgte vi å ta en siste dag i Armstrong. Vadebrødrene var som vanlig først i elva, og leverte tidlig gode fangstrapporter. Den yngste Vader noterte mye fisk i protokollen, og som det står skrevet i notatene gjort av han selv; 300, 400, 500, 700, 700, 800 og 950 gram. Sjølveste odels-Vader veide inn enda større fisk med sitt streamerfiske etter gyteørret. Resten av gjengen kom seg også ut i elva etterhvert, og totalt ble det veid inn ca et dusin pinner over kiloen denne fredagen. Det var tydelig at alt det gamle puristiske RIB-maset om “strictly tørrflue” var forbi. Ørret ble tatt på tørt, nymfer, egg, streamere og rappala for alt jeg veit. Men, vi landet fisk, og alle var blide.

På kvelden spilte vi basketball og spiste mat på RIB-house naturligvis.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5730830441[/flickr]

Lørdag: Nelson piercing studios
På lørdagen delte vi oss opp i to lag. Boamonsteret og Linnum valgte å prøve seg i den store Yellowstone river, mens resten av gjengen tok turen til Nelsons for å få et gjensyn med den blennende Nelson-arvingen (se Montana 3-referatet). Dessverre for oss var det far Nelson som tok oss imot, og ingen av oss turde å spørre etter dattera. Det klekket solid med døgnfluer, og hva fangst angår, tok Sønn storeslem. Han landet kubbe på kubbe, og viste virkelig hva som bodde i genene Myjlarguten har sendt nedover i neste generasjonsledd. Hva syns du om genbanken a, Sønn? Vi andre landet også stor fisk, stort sett oppunder kiloen. I Yellowstone gikk det også rimelig på skinner. Tospannet fanget mellomstor fisk i bakevja og spiste lunsj på McDonalds, yndlingsrestauranten til Monsteret.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5730793977[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5731342180[/flickr]

Etter lunsj kom et vindkast som satte Vademannen ut av spill. Han satt døgnflueimitasjonen fast i øret og bleknet som Blenda. Etter litt og fram og tilbake, måtte Dr Myjlarguten på med kirurgihanskene og gjøre inngrep. Operasjonen gikk fort og rimelig smertefritt, og Vademannens farge kom gradvis tilbake. Vi hadde i likhet med året før fått en fantastisk siste dag i Nelsons. Dramaturgien var Hollywood, slik det alltid går til når Rib “does Montana”. På ettermiddagen kjørte vi mot Hardin for å gi Big Horn en siste sjanse. Vi håpet på at vannstanden hadde normalisert seg og at fiskene i elva ville bite på fluer med stålkrok.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731389654[/flickr]

Søndag: Too big horn
Hardin og Big Horn ga oss godt vær, men dårlig fiskeforhold. Elva var fortsatt flomstor og det kom drivende store mengder grass, høns, biler og rekkehus. Ørreten kom ikke opp for å ta rekkehus, så vi brukte dagen til å ligge ved bredden og hygge oss med sol og pils. På vei videre mot Denver måtte Myjlarguten “dritpisse”, ekstrainformasjon for de som synes slikt er morsomt. Etter en lang kjøretur var det sliten gjeng som ankom hotellet i Denver for den siste kvelden i det frie landet.

Takk til nord-vest statene og takk til ørret. Neste år blir det jubileum!

[flickr style=»width:450px;»]photo:5731350778[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5731382890[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5731352184[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5730838689[/flickr]
[flickr style=»width:450px;»]photo:5730828531[/flickr]

[flickr]set:72157626744328198[/flickr]