Sesongavslutning 2010

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235467197[/flickr]
En særs hyggelig sesong er over, og tradisjonen tro ble dette markert over en helg i Sveriges Ibiza; Kilsviken Hytteby. På programmet stod filmvisning, mimrestund, rib-seminar, rib-quz, stangtesting og fest. De fleste var påmeldt, og tørste ribbere gledet seg stort til å årets (nest) siste krumspring.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5236037738[/flickr]

Fredag:
Rett før avreise tikket det inn hele tre avlysninger. Kjøben, Magnor og a Mor prioriterte feil, og valgte sofaen, gullrekka og kommunistregimet. Resten av gjengen satte kursen mot billig snus, porr og tigerskott. Vademannen styrte bilen, og mente det ikke var tid til stopp underveis. Selv da utsultede ribbere skrek som fugleunger etter noe å stappe i gapet, holdt Vademannen gasspedalen tett mot laminatet. Først langt inne i nabolandet fant sjåføren tid til et pit-stop, der vi også gjorde innkjøp til turen. I matbutikken tiltok entusiasmen virkelig da vi fant et Stiga hockey-spill på “rea” i barnehylla. Spillet vakte minner fra oppveksten, og det var ingen tvil om at spillet skulle havne i vogna. Tack så mycket.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5236057178[/flickr]

Omsider ankom vi festlokalet. Hytta var iskald, men heldigvis hadde vi nok av brennevin; Jøtuls utsvevende storebror. Vi kom umiddelbart igang med hockeyspillet, men det viste seg at teamet Unge T slash Myjlarguten ble for sterke og knuste all spillerglede i gjengen. Enkelte ribbere hadde problemet med å takle motgangen, og begynte å sabotere spillets gang med brutal herjing, løfting og bøying av rinken og spakene, akkurat slik det går til på SFO. I tillegg til gamle minner, var det tydelig at spillet også brakte fram følelser og adferdsmønster fra oppveksten. Kidsa, høy fem.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235462361[/flickr]

På det offisielle fredagsprogrammet var triviell RIB-quiz i regi av Unge T første post. Vi ble delt i to lag, og utkjempet en vennskapelig batalje i kategorier som “kallenavn”, “hva viser vekta” og “førstemann til mølla”. Quizzen ble en braksuksess, og den vennskapelige stemningen stod i sterk kontrast til Stiga-matchene. J Can og Myjlaren trakk tilslutt det lengste strået, og ble overrakt den store pokalen. Pokalen var riktignok ikke veldig stor, og diplomatisk nok fikk alle delatagere premie. Premien var RIB-visittkort. Unge T hadde også lagd kort til de fraværende deltagerne, kort som ble brent og makulert på trass.

Utover kvelden ble stemningen elektrisk. Høyspent. Cato Zahl, klypa fra fatet. På grunn av høy spenning har vi valgt å kun publisere dette avsnittet internt.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235464561[/flickr]

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235470061[/flickr]

Lørdag:

Vi våknet med hodepine, og samlet oss rundt stuebordet til mårrakaffen. Hele gjengen hang med geipen da Myjlaren skvatt til. Han lå an til en knakanes god yatzy-score. Han fulgte opp på de siste kastene, og satte tilslutt ny norgesrekord med 345! Etter yatzyoppvisningen og en solid frokost fant vi krefter til lørdagens første offisielle aktivitet; stangtesting. Vi hadde fått teststenger fra en ny norsk produsent, og ville gi dem en rettferdig dom. Håndtaket på stanga, skulle ifølge produsentene, være konstruert på et vis som gir lenger kast. Gjerne for oss. Lab-rottene J Can og Unge T tok ansvar for eksperimentet. Unge T fant også en “forskningsgenser” liggende på hytta, obligatorisk for Blindern-forskning. En forskningsgenser er en genser med “innebygd skinnvest”, for de som ikke kjenner termen. Alle kast ble nøye målt og registrert, og forskerteamet kunne tilslutt konkludere med at produsentens lovnader var sanne; vi kastet alle ca 6% lenger med den nye stanga.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235430715[/flickr]

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235443773[/flickr]

På lørdagsmenyen stod RIB-burger. Kjøttet var selvkvernet indrefilet. Mækkærn, les og lær. Etter en hyggelig middag, kaffe og konjakk, stod kveldens program for tur. Først ut var Vea, med filmfootage fra våre første turer under RIB-fanen. Vi lo hysterisk og ble positivt overrasket over at vi egentlig tok oss veldig bra ut på “det store lerretet”. Myjlaren forlenget mimrestunden med opplesning av et gammelt rib-refereat, før Vademannen tok over stafettpinnen med kveldens siste post på programmet; RIB-seminar. Han presenterte RIB-historien med slides, før det var åpen debatt om visjoner og “veien videre”.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235434677[/flickr]

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235321145[/flickr]

I motsetning til kvelden før, var lørdagen relativt hvit. Grå. En ny, og meget overraskende sådan, “rødbet” ble også født. Den engang stolte rødbet-motstandsmannen Vea kastet inn håndklet rundt midnatt. Lykke til i rotgrønnsakenes rekker. For eventuelt nye lesere er “rødbet” en betegnelse på avholdsfolk. Vi andre holdt det gående ut i de små timer, inkludert hyggelig bålnaschpiel med gitar.

Søndag.
På søndag morgen ryddet vi festlokalet, hoppet i Vadebilen og satte kursen mot det ganske land. Striskjorta og havrelefsa ventet, i utvidet forstand. Vinteren var på anmarsj, og det blir tunge måneder før vi igjen skal erobre Amerika og Montana i April. Heia Norge.

[flickr style=»width:450px;»]photo:5235877946[/flickr]

Nye kallenavn for anledningen:

Vea = Nyrestein
Unge T= Gandalf , Håkon Børve, Norge i dag, Knut Jørgen Rød Ødegård, Knut Håkon Jon-Børve Rød Ødegård

[flickr]set:72157625411377011[/flickr]